Bygg og bo, Elproduksjon, Kooperativ, Andre emner
- selvforsyning med energi sammen
Alexandra Nikoleris, Christian Stenqvist, Jamil Khan
For husholdninger som streber etter selvforsyning, er energi en viktig brikke i puslespillet, men ofte en vanskelig utfordring. Det kan føles vanskelig å vurdere, planlegge og implementere tekniske løsninger på egenhånd hvis man mangler kunnskap og ferdigheter eller andre ressurser, som penger og tid, for å få det til. Et lokalt energifellesskap kan da gi folk en mulighet til å samarbeide og hjelpe hverandre, og til å følge med på overgangen til fornybar energi.
Röstånga Energikooperativ har drevet i denne ånden siden oppstarten i 2020. I denne artikkelen forteller vi deg om reisen som vi håper kan inspirere og veilede deg til dine egne initiativer der du bor og jobber. Artikkelen er skrevet i fellesskap av Christian Stenqvist, medgründer og drivkraft i Röstånga Energikooperativ, og Jamil Khan og Alexandra Nikoleris, forskere innen miljø- og energisystemanalyse ved Lunds tekniska universitet. Gjennom et felles prosjekt finansiert av Energimyndigheten i Sverige har forskerne kunnet følge energikooperativets drift og intervjue medlemmer om deres drivkrefter og erfaringer med å være involvert.
De siste årene har spørsmålet om lokale energifellesskap blitt mye diskutert i Sverige, og det pågår en del lovgivnings- og markedsføringsaktiviteter fra myndigheter, bedrifter og sivilsamfunnet. I svensk kontekst refererer dette vanligvis til en spesifikk form for energifellesskap som innebærer deling av strøm mellom eiendommer, og hvor store aktører ofte er drivkraften. Men energifellesskap kan bety så mye mer og kan være en viktig kraft i landlige områder for at folk i fellesskap skal finne løsninger for økt selvforsyning. Energifellesskap og energikooperativer kan for eksempel bygges rundt fornybar strømproduksjon, strømhandel, fjernvarmeanlegg og distribusjon, prosessering og logistikk av biodrivstoff, tilleggsisolering av boliger, samkjøringsselskaper osv. I land som Tyskland, Storbritannia, Danmark og Spania finnes det omfattende erfaring med energifellesskap og de lokale fordelene de kan bidra til. Energifellesskap kan:
• Gi folk tilgang til rimelig energi. Reduserte kostnader gjennom felles innkjøp og sameie gjør det mulig for flere å dra nytte av energiløsninger. Samtidig er det et dilemma her, ettersom fattigere husholdninger ofte synes det er vanskelig å delta og gjøre de innledende investeringene som kan være nødvendige.
• Bidra til å styrke lokaløkonomien ved å bruke lokale bedrifter og lokal arbeidskraft til å gjennomføre sine investeringer og energitiltak.
• Bidra til å utvikle kunnskapen og ferdighetene til de som deltar, og gi støtte og bistand til hverandre. Dette er viktig fordi det ofte kan være vanskelig å starte et prosjekt alene som krever teknisk ekspertise.
• Styrke lokalt samhold i et lokalsamfunn ved å jobbe sammen mot et felles mål. Eksempler på konkrete prosjekter kan være offentlige ladestasjoner og mobilitetsløsninger, felleseide solenergianlegg eller en felleseid treforedler eller tørkeanlegg.
Röstånga energikooperativs utvikling – oppstartsårene 2020–2021
I landsbyen Röstånga i Skåne har det lenge blitt drevet lokalt utviklingsarbeid som samler og engasjerer landsbyboere, foreninger og kooperativer. Det involverer felles dyrking, matforedling, innkjøpsforeninger, kunst, kultur, sport, eiendomsutvikling, kontorkollektiver og mer, noe som igjen skaper grobunn for nye initiativer. Som et eksempel har Röstånga økolandsbys økonomiske forening jobbet med å etablere et nytt bo- og bomiljø, et bygge- og bofellesskap med bærekraftige egenskaper. Under et mulighetsstudieprosjekt om energiløsninger ble fremtidige, innovative, fornybare og energieffektive energisystemer utformet på landsbynivå. På en avsluttende workshop med landsbyboere og inviterte gjester uttrykte mange deltakere at det ville være bra å «visjonere litt mindre» og «sette ballen i gang» fordi «energiløsninger er grunnleggende og viktige å implementere».
Etter et par åpne landsbymøter, samtaler og behovsanalyser ble en gruppe på fire husstander dannet for å danne et styre. Sommeren 2020 registrerte virksomheten seg som Röstånga energikooperativ ekonomisk förening med mål om å øke energieffektiviteten og bruken av fornybar energi, og dermed styrke den lokale økonomien og fremme medlemmenes økonomiske interesser. Det avtalte fokuset var å designe, anskaffe og installere solcelleanlegg på eneboliger. Vurderingen var da at etablerte svenske markedsaktører, større solcelleinstallasjonsselskaper og energiselskaper med sine mellomledd, overpriset varer og tjenester betydelig i et raskt voksende solenergimarked. I tillegg tilbød de et begrenset utvalg av merker og løsninger med få valgmuligheter for kunden. Hvorfor velge dette når man i EUs indre marked bare trenger et selskap med et MVA-registreringsnummer for å handle fra andre EU-land?
Ved å velge fra et større marked ble det tilbudt et større utvalg av solcellepaneler, invertere og installasjonsmateriell, som ble solgt til halv pris sammenlignet med svenske forhandlere. Etter det kunne husholdningene, etter å ha lest installasjonsanvisningene og tommelfingerreglene sammen, installere tilbehøret på takene sine. Et lokalt elektroinstallasjonsfirma ble et tidlig medlem av selskapet og utførte de elektriske installasjonene. De fire første systemene var snart i drift, og til halv pris sammenlignet med tilbud fra etablerte markedsaktører. Hver husholdning investerte imidlertid 40–60 timer av sin egen tid og læring i møter og praktisk installasjonsarbeid.
Det lille styret vurderte deretter hvordan virksomheten kunne skaleres opp og nå nye medlemmer som ønsket å bygge sitt eget solcelleanlegg. Det ble holdt en studiesirkel om dimensjonering av sitt eget solcelleanlegg. Omtrent 20 husstander møtte opp og ble umiddelbart medlemmer. Medlemmer av Röstånga Energikooperativ kan være privatpersoner/husholdninger, små bedrifter og foreninger med røtter på landsbygda. De deltar i virksomheten ved å betale en medlemsavgift, en bevisst lav terskel på 500 SEK som kan refunderes ved utmelding. Som medlem kan du bestille foreningens energitjenester og delta i læringsaktiviteter som forelesninger, studiebesøk og tematiske arbeidsgrupper. Bedriftsmedlemmer tilbyr sine konsulent- og installasjonstjenester, noe som sikrer et godt sluttresultat.
Mer enn halvparten av de nyrekrutterte medlemmene bestemte seg for å bygge sitt eget solcelleanlegg. De deltok derfor i en oppfølgingssirkel hvor de lærte seg det meste av installasjonsmaterialene og prøvde å montere festemidler på forskjellige takbelegg. Det ble et godt resultat, og nå var virksomheten virkelig i gang!
Ekspansjon under sterk etterspørsel 2022–2023
Etterspørselen etter solcellepaneler økte kraftig i takt med de høye strømprisene utløst av tilbakekomsten fra Covid-19 og deretter Russlands avskyelige krigføring mot Ukraina. Folk og husholdninger i Skåne og strømprisområde SE4 ble plutselig svært engstelige for å håndtere sine skyhøye husholdningskostnader, hvorav strømregningene økte mest. Å redusere behovet for kjøpt strøm ved hjelp av solen, men også å kunne selge egenprodusert strøm, ble veldig interessant for mange. Antall medlemmer firedoblet seg, og solcellepaneler ble planlagt, bestilt og installert for fullt på landsbygda. Vi gikk nå også over til å veilede husholdninger på stedet og ved behov, i stedet for å samle alle husstandsmedlemmer i en studiesirkel for praktisk installasjon som før. I noen tilfeller kom naboer, familie og venner sammen og hjalp hverandre. I andre tilfeller, når medlemmer på grunn av alder eller begrenset mobilitet ikke kunne bevege seg rundt på taket, dro en liten monteringsgruppe ut for å bistå med forberedende monteringsarbeid før elektrisk installasjon mot en timepris. Foreningens driftskostnader og koordinering av installasjonsprosjekter dekkes av et servicegebyr som medlemmene betaler i tillegg til material- og lønnskostnader.
I løpet av disse årene opplevde vi stor interesse fra omverdenen og fikk muligheten til å snakke om våre aktiviteter og vår innsats for å ta «makt over energien» og styrke lokaløkonomien. Publikum var ofte bygdelag, foreninger og innbyggere i småbyer og landområder. Flere reportasjer ble skrevet i nyhetsmediene. Vi tok imot priser og nominasjoner med takknemlighet, ble nominert til forbrukerprisen Blåslampan 2022 (av Sveriges Konsumenter og Råd & Rön), og ble kåret til Årets Samvirkelag 2023 (av Coompanion og andre). Med vinden i ryggen følte vi oss tvunget til å søke samarbeid for å skrive og sende inn søknader til utviklingsprosjekter. Vi ønsket ikke å stoppe med å installere solcellepaneler på takene til enkelthusholdninger, men også å utforske og presse i andre retninger, inkludert energieffektivitet og strømstyring i eneboliger, delt strøm i mikronett, og å møte de spesielle behovene til lokale bedrifter innen energifeltet.
Kontinuerlig tilpasning til et komplisert strømmarked 2024–2026
Interessen for solenergi avtok i 2024, sannsynligvis som følge av lavere strømpriser og effekten av høyere renter på boliglånskostnadene. Men selv om gjennomsnittlige strømpriser ble justert ned, har volatiliteten i strømprismarkedet nå økt. De store sørvendte solcelleparkene i Nord-Europa som ikke har eget forbruk og presser store mengder strøm ut på nettet, har en klar innvirkning på prisingen i Sør-Sverige (strømprisområde SE4) hvor negative spotpriser oppstår på dagtid i sommermånedene. Men om morgenen og kvelden når det ikke er solstrøm, er etterspørselen og prisen på strøm ofte høyest. Søk gjerne etter «andekurven» hvis du ikke er kjent med fenomenet. Det er et utfordrende mønster som fremmer kontroll og tilpasning av husholdningenes strømforbruk, i hvert fall for husholdninger med solstrøm og dynamiske kvartalspriser. Det kompliseres også av effekten av andre typer kraft, som vindkraftens evne til å presse ned strømprisene på vindfulle dager, eller når en eller flere svenske kjernekraftreaktorer opplever et plutselig eller planlagt, men langvarig strømbrudd.
Samtidig betaler de svenske krafthandelsselskapene nå stadig mindre for solenergi fra mikroprodusenter. De sukkersøte tilbudene fra tidligere år (f.eks. timeprisen + 20 øre per kWh) er erstattet av priser som er enda lavere enn spotprisen. Krafthandelsselskapene ønsker heller ikke å kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar strømproduksjon fra mikroprodusenter, men de selger gjerne «grønn strøm» med et betydelig påslag til strømforbrukere (strøm hvis opprinnelse i stor grad består av storskala vann- og vindkraft). Siden januar 2026 kan ikke lenger mikroprodusenter tildeles opprinnelsesgarantier, og all småskala solenergi som går inn i strømnettet utgjør «blandet fullstrøm» i dette perspektivet, selv om det faktisk er den mest attraktive strømmen som er tilgjengelig. Den stammer fra lokalt generert fornybar solenergi, som er helt utslippsfri i drift og uten landkrav når den bygges på tak. I praksis deles og brukes den i nabolag mellom naboer, slik at den ikke trenger å overføres med tap i regionale strømnett på tvers. I tillegg har den svært lave produksjonskostnader (lavere enn alle andre typer kraft), skaper lokale arbeidsplasser og styrker husholdningenes økonomi.
Til tross for dette er det ikke bare strømhandelsselskapene som vender ryggen til mikroprodusenter, men også styrende nasjonale politikere og nettselskaper. Skattereduksjonen på 60 øre per kWh solenergi som mates inn i nettet ble avskaffet fra januar 2026. Nettselskapene fortsetter å øke de faste nettavgiftene dramatisk, slik at husholdningenes investeringer i solenergi og energieffektivitet har relativt liten betydning i det ellers økende kostnadspresset. Det er ikke rart at mange husholdninger ser etter alternativer til å være en del av gårsdagens sentraliserte energisystem med monopolister som får lov til å øke nettavgiftene kraftig uten konkurranse. Mange vurderer nå om, når og under hvilke forhold og livsstiler off-grid kan være mulig. Det første steget for mange er å senke hovedsikringene til det minste mulige sikringsabonnementet og å kombinere ulike varmesystemer med varme- og varmtvannslagring. «Nedskalering» som i tilfellet med «lillehuset» er en reell mulighet for noen, hvorpå det lille energisystemet kan designes off-grid med lærdommer fra campingvogn- og bobilsektoren.
For de aktive forbrukerne i Röstånga Energikooperativ ble batterisystemer av større interesse, og de vanlige aktivitetene handler nå i økende grad om å supplere medlemmenes solcellesystemer på ulike måter. Dette kan innebære å orientere solcellepaneler mot øst/vest og koble batterisystemer med styringer som gir større tilpasningsevne, økt selvforsyning og egenbruk av hjemmeprodusert solenergi, samt muligheten til å optimalisere husholdningenes strømpriser om vinteren. Dette gjøres ved å lade og utlade batterier og varmtvannsakkumulatorer avhengig av soltilgjengelighet og strømpriser. Elbiler og ladebokser har også funnet veien til flere mennesker, som tydelig reduserer sin klima- og miljøpåvirkning når de kjører på hjemmelagret solenergi. Medlemmenes ulike behov håndteres på forespørsel og avhengig av situasjonen. De settes i kontakt med hverandre for å lære av hverandre om dokumenterte erfaringer med ulike merker og løsninger. Her har vi mye å lære sammen, og de største utfordringene er å få digital kommunikasjon og programvareinnstillinger til å fungere som tiltenkt.
Start opp et lokalt energifellesskap/energikooperativ i henhold til grasrotmodellen
Søk inspirasjon fra gode eksempler og foreta studiebesøk, se eksempler i studiematerialet Sustainable Energy Together (Studiefrämjandet et al., 2024). Det er imponerende nok med teknisk avanserte pionerer som demonstrerer løsninger som ennå ikke er kommersielle (f.eks. innen fornybar hydrogen og sesongbasert energilagring). Husk imidlertid at innovative gründere håndterer betydelige tekniske, økonomiske og juridiske risikoer, og sannsynligvis har unik kunnskap, ferdigheter og støtte fra risikokapital. For vanlige folk og foreninger av "vanlige folk" finnes det mange allerede tilgjengelige (noen kanskje glemte) og gjennomførbare energiapplikasjoner. I så fall handler utfordringer og løsninger mer om sosiale innovasjoner som måter å organisere på, få installasjonsarbeid, drift og vedlikehold utført på en måte som skaper verdi for lokaløkonomien eller sparer kostnader. Fjernvarme for en samling bygninger kan være en kapitalkrevende, men langsiktig løsning. En sameid treforedler er sannsynligvis en raskt gjennomførbar nytte for mange.
Dann en interessegruppe av lokalbefolkningen, landsbyboere og naboer, og helst noen småbedriftseiere med relevante spesialiseringer eller ressurser tilgjengelig, som maskiner og eiendommer. Identifiser dine energirelaterte problemer og mulige løsninger. Utforsk dine behov, dine spørsmål og svar i en studiesirkel med flere gjentakende møter (ta gjerne støtte fra Sustainable Energy Together (Studiefrämjandet et al., 2024)). De som til slutt blir værende i en studiesirkel er kanskje de tre personene som trengs for å danne et styre i en økonomisk forening. De som faller fra underveis er fortsatt potensielle medlemmer og viktige talspersoner for spredning og forankring.
Formuler og utvikle løsningen din i lokal fornybar energiforsyning av varme eller elektrisitet, energideling, energieffektivitet og strømstyring. Start for eksempel med følgende spørsmål og prøv å være konkret i svarene dine:
Hvilket energiteknologiområde, energikrevende belastninger eller atferd bør primært adresseres?
Hva er målgruppen: bygningstype, virksomhet, sluttbruker, beslutningstaker?
Hvilket/hvilke trinn i en verdikjede for energiomstilling/-endring bør du ta: motivere, informere, gi råd, planlegge, finansiere, montere, installere, drifte/administrere, optimalisere, overvåke, evaluere, kommunisere resultater?
Søk etter gjensidige lokale fordeler i økonomisk aktivitet (det som kalles «positiv sum»), situasjoner der både medlemmer og andre interesserte føler at de drar nytte av en utveksling. Tenk på at en økonomisk forening bør gagne medlemmenes økonomiske interesser; foreningens økonomi er ikke ment å blomstre på bekostning av medlemmene. I denne forbindelse kan den avvike fra et normalt bedrifts-kundeforhold. Noen klare måter å skape økonomiske fordeler for husholdningsmedlemmer på er å redusere materialkostnadene ved energiinvesteringer gjennom bevisste kjøp og lave marginer. Energieffektivitetstiltak reduserer igjen driftskostnadene for husholdningene, samtidig som de øker eiendomsverdien, komfortnivået og skaper miljøfordeler. Vi snakker om tre gode ting samtidig: kostnadsbesparelser, verdiskaping og sosiale fordeler! Bedriftsmedlemmer som bidrar til installasjoner drar økonomisk nytte av lokale og sikre arbeidsplasser som formidles og koordineres av kooperativet, de utvider kundebasen sin og lærer hvordan de skal distribuere nye løsninger.
Organiser deg selv, dann et styre og dine vedtekter, registrer foreningen/selskapet. Ta avgjørelser om økonomisk aktivitet, selskapsskatt, momsplikt og arbeidsgiveransvar. Finn din pålitelige bank for å åpne en bedriftskonto. Sørg for å ha protokoller og signaturer i orden, ellers vil alt bli forsinket. Råd for samvirkelagsselskaper tilbys av Coompanion. Mangfold i styret er alltid en fordel. Det er nyttig å ha personlig erfaring fra foreningsarbeid, drift av eget selskap, teknisk orienterte problemløsere, inngående kunnskap om bærekraft og prosjektledelsesevner. Sammen formulerer og står styret for foreningens verdier og mål. Når medlemsinnskudd og avgifter er fastsatt, kan du rekruttere og få inn interesserte medlemmer. Jungeltelegrafen er en pålitelig og vellykket markedsføringsmetode i lokalsamfunnet.
Lansere et håndterbart pilotprosjekt, få det implementert og deretter evaluer prosessen og resultatene. Det avhenger selvsagt av energimiljøets forhold og mål, men et generelt råd er å starte i det små og gradvis skalere opp virksomheten for å bygge opp energiteknologisk infrastruktur og menneskelig kapital. Dette står i kontrast til å investere alt i den «ultimate energiløsningen» som kan være svært planleggingsintensiv og investeringskrevende og dermed falle flatt. Det er ikke sikkert at drivkraften varer hvis man ikke ser noen resultater på kort sikt. Risikoen er at en sentral drivende person forsvinner, og at alt faller med dem. Det bør være enkelt å utvikle og enkelt å avvikle virksomheten i starten.
Kontinuerlig overvåke driften og mål. Feir suksesser og lær av tilbakeslag. Gjør morsomme, minneverdige ting sammen, med styret og medlemmene. Dette sikrer langsiktig forpliktelse og vedvarende engasjement.
Nå og fremover
Tiden er moden for at Röstånga Energikooperativ etablerer felleseide og sameide energiløsninger som et lokalt energifellesskap til fordel for flere mennesker, både medlemmer og andre aktører i lokalsamfunnet. Forberedende arbeid har pågått siden starten. Fra en portefølje av ulike mer eller mindre gjennomtenkte utviklingsideer, har noen blitt finpusset og formulert til søknader, hvorav noen har fått økonomisk støtte for å bli videreutviklet og forankret lokalt, mens andre har blitt avvist eller møtt andre hindringer.
Prosjektet Lokalt energisamfunn i samarbeid har mottatt finansiering fra den svenske energimyndigheten og forskningsprogrammet Mennesker, energisystem og samfunn. Her har Röstånga energikooperativ samarbeidet med Svalöv kommune og forskere innen miljø- og energisystemanalyse ved Lunds tekniska högskola. Prosjektet har gjort det mulig for Röstånga energikooperativ å utvikle sin virksomhet på ulike måter.
En forelesningsserie og en arbeidsmetode, Energieffektivt Nabosamarbeid, ble implementert, som var åpen for alle husstander i distriktet, hvor forelesninger av ulike energieksperter ble blandet med egne aktiviteter der deltakerne hjalp hverandre med å finne og implementere energiløsninger i sine egne husholdninger. Metoden støttet dermed husholdningene i energieffektivitet og strømstyring, hvor sistnevnte innebærer å redusere eller flytte toppforbruket til andre tider av døgnet. Tilpasningsevne – individuelt, kollektivt og samfunnsmessig – er viktig for en fornybar energiomstilling. I Skåne rakk imidlertid ikke nettselskapene å innføre de mye omdiskuterte strømavgiftene for husholdninger før de ble satt på en politisk pause før høstvalget. Det er mulig at strømavgiftene vil bli innført etter en periode med utredning og gjennomgang.
Röstånga Energikooperativ har også gjennomført forberedende arbeid for å investere i en felleseid ladestasjon, forsynt med solenergi og et batterisystem. Sammen med ladestasjonen organiseres det en felles elbilpool i landsbyen. Forberedelsene er gjort i samarbeid med foreningen Röstånga Tillsammans og utviklingsselskapet Röstånga Utvecklings AB (svb). Kommunen har samarbeidet i planleggingen av spørsmål rundt tomte- og leieavtaler. Region Skånes Miljövernfond har bidratt med finansiering til et parallelt prosjekt om bærekraftig mobilitet i landlige områder.
Forskernes rolle og interesse var å undersøke hvordan et lokalt energifellesskap startes og utvikles, og hva som får folk til å ville engasjere seg. Vi identifiserte også en rekke suksessfaktorer og fallgruver som kan tjene som inspirasjon og lærdom for andre som ønsker å foreta en lignende reise.
En viktig suksessfaktor for Röstånga Energikooperativ var at de satte foten der de sto. De investerte i prosjekter som svarte på folks behov på landsbygda, i dette tilfellet å kunne installere solcelleanlegg til rimelige priser. De bygde på eksisterende nettverk og bygde nye nettverk av interesserte personer og husholdninger. Det var viktig å ha en kjerne av engasjerte mennesker for å drive virksomheten fremover, men samtidig var det viktig å arrangere aktiviteter som involverte medlemmene i deres egen innsats. Her handlet det om å lære sammen hvordan man installerer solcellefester på tak. Samtidig utnyttet de lokal kompetanse og bedrifter ved å involvere lokale elektroinstallatører som medlemmer. Det er lurt å starte i det små med konkrete ting for å få virksomheten i gang. Deretter kan man utvide gradvis og utvide til større prosjekter som involverer flere mennesker.
En vanlig fallgruve er at energimiljøer, i likhet med andre aktiviteter som delvis er avhengige av frivillig arbeidskraft, kan bli for avhengige av én eller noen få personer, noe som gjør organisasjonen ganske sårbar. Dette har også vært en faktor for Röstånga, og de har derfor bevisst forsøkt å spre ansvaret og aktivt involvere flere mennesker. Det er viktig å tilegne seg riktig kompetanse innad i organisasjonen, ettersom energiområdet er komplekst med tekniske, juridiske og økonomiske aspekter. Dette kan gjøres ved å koble sammen personer med riktig kompetanse eller ved opplæring underveis, og en kombinasjon av disse strategiene er sannsynligvis best.
En annen ting er at du må spørre deg selv hvem energifellesskapet bør være for. Erfaring viser at det er vanskelig å få de gruppene som trenger det mest til å dra nytte av fordelene et energifellesskap kan tilby. Dette kan være leietakere som ikke kan installere solceller i sine egne hus. Eller folk som eier sine egne hus, men ikke har råd til investeringene som kreves. For å få disse gruppene involvert, trengs det spesielle strategier, noe Röstånga energikooperativ fortsatt må jobbe med.
Avisversjonen
Klikk her for å lese!
Flere artikler i Åter 2/26 Flere artikler om Bygg og bo, Elproduksjon, Kooperativ, Andre emner
